TANITA Bodyanalyse – Test din kroppsammensetning!

Tanita - The innovators
Tanita maskinen

Hvor mye av din kropp består av fett, vann og muskler? Hos Borgan Nutrition kan du få målt hvordan din kropp er sammensatt
Bestill time nå!

 

  • Kroppsvekt
  • Fettprosent %
  • Viseralt fett
  • FFM – Fettfri masse
  • BMI
  • Muskelmasse
  • Fysisk rate – forholdet mellom
  • fettprosent og muskelmasse
  • Segment analyse – muskelbalanse
  • Benmasse
  • BMR – hvilestoffskifte
  • Kroppsvæske i %
  • Kroppsvæske i kg
  • Ekstracellulær væske (ECV) i kg
  • Intracellulær væske (ICV) i kg

Kroppsvekt

Alle er opptatt av kroppsvekt, men hva menes egentlig med kroppsvekt?
På cellenivå representerer kroppsvekten den totale mengde av væske i kroppen; proteiner (PM, proteinmasse), mineraler (MM, mineralmasse), glykogen (Gn) og fett (fettmasse). Derfor vil en endring i kroppsvekten være på grunn av en eller flere av disse kroppskomponentene.

K
R
O
P
P
S
V
E
K
T
FETTMASSE >> LIPIDER >>
IKKE-FETTMASSE >> VANN
PROTEINER >>
MINERALER
GLYKOGENINDRE ORGANER
UNDERHUDSFETT
VISERALFETT >>
BLOD
BENMASSE/MINERALER
SKJELETTMUSKULATUR
GLATT MUSKULATUR

KROPPSVEKT
IKKE-FETTMASSE UNDERHUDSFETT
VISERALFETT
VANN
PROTEINER
MINERALER
GLYKOGEN
INDRE ORGANER
BLOD
BENMASSE/MINERALER
SKJELETTMUSKULATUR
GLATT
MUSKULATUR

Fettprosent

Hvorfor behov for å måle fettprosent?
Vi trenger alle noe kroppsfett for å være frisk og sunn. Dette rett og slett på grunn av fettets vitalitet for elementære kroppsfunksjoner som regulering av kroppstemperatur, lagring av vitaminer og demping for ledd og indre organer. Fettmassen består av ca. 20% vann og 80% fettvev/-celler. I tillegg er noe protein tilgjengelig som energikilde (ved sult eller langvarig faste). Men for mye fett kan ødelegge din helse og kan bidra til økende risiko for utvikling av alvorlige medisinske tilstander. Høye nivåer av kroppsfett er kjent for å bidra til hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, diabetes type 2, og noen typer kreft*.
Kroppsfett er ikke alltid synelig for enhver. Du kan ha en akseptabel vekt og kroppsform, men kan likevel bære på større mengder kroppsfett enn det du tror. Vekt alene kan ikke skille mellom den fakta om at kroppsvekten kommer av fett- eller muskelmasse.Ved å bruke Tanita kroppsanalysemonitorer, kan man regelmessig sjekke om man er på et tilfredsstillende nivå i forhold til fettprosent. Ved å redusere kroppsfett, kan man bedre kroppsformen- og størrelsen. Man vil føle seg bedre, se bedre ut, og samtidig øke livskvaliteten.

* (kilde: National Heart, Lung & Blood Institute-Clinical Guidelines)

 

Hvor mye kroppsfett er det sunt å ha?

Tanita-monitorene sammenligner automatisk det målte kroppsfettet opp mot standardmålene fra WHO angående Healthy Body Fat Range Chart Kvinner: minimum 12% anses som å være helsemessig gunstig. Gunstige ”normalverdier” avhenger selvfølgelig av alder, men anses å være mellom 22-39% Menn: minimum 5% anses som å være helsemessig gunstig. Gunstige normalverdier avhenger selvfølgelig av alder, men anses å være mellom 8-25%

 

Hva er viseralfett?

Viseralfett er fett som omringer de vitale organer i abdominalområdet. En rask og enkel forklaring: stram magemusklene, klyp deretter rundt fettet rundt navleområdet. Det man da klyper i er kun underhudsfett, og ikke viseralfettet. Man kan ikke se eller ta på viseralfett, det er på innsiden av muskelveggen.

Høye nivåer av viseralfett forekommer ofte hos middelaldrende menn (ofte kalt ølmage). Menn har en genetisk predisposisjon for å akkumulere fett rundt dette området. Kvinner derimot lagrer sitt fett i underhuden. Høyt nivå av viseralfett kan øke risikoen for høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. Det å redusere viseralfettet kan bidra med å stabilisere insulinaktiviteten betraktelig og derfor redusere risikoen for diabetes og andre relaterte sykdommer**

**( Dette er estimert viseralfett basert på målinger av kroppsstørrelse og sammensetning)

 

Hva er FFM?

Med FFM menes FettFri Masse. Dette er all masse som ikke er fett i kroppen. Dette inkluderer strukturelle og funksjonelle deler av kroppen; muskler, knokler og mineraler.

 

BMI

BMI betyr Body Mass Index (eller kroppsmasseindeks) og er i utgangspunktet en formel som indikerer om en person er over- eller undervektig eller har normalvekt. Formelen er ikke eksakt og kan ikke lenger brukes som en helserisiko-indikator. BMI-verdien for kroppsbyggere og personer med tung benbygning kan ha en BMI verdi på over 25 uten å være overvektige. BMI skiller heller ikke mellom kroppsfett og muskler.

Formelen for å regne ut BMI er: Din vekt (kg) delt på din høyde 2 (m)

Dette viser at BMI er kun et forhold mellom vekt og lengde. Verken alder, kjønn, eller kroppssammensetning er tatt i betraktning.

 

Muskelmasse

Muskler spiller en svært viktig rolle innen kroppssammensetningen ettersom de opererer som kroppens motor i å forbrenne energi (kalorier). Når man øker treningen, øker man også muskelmassen, som igjen fører til raskere energiforbrenning. Økt muskelmasse øker hvilestoffskifte, som igjen er med å redusere fettnivå og man reduserer vekten på en sunn måte.

En Tanita-monitor vil regne ut muskelmasse i både kilo og prosent. Dette for å lett kunne følge med på resultatene dersom man starter et treningsprogram. Man kan ofte se at vekten ofte stabiliserer seg, og eller at vekten går opp når man trener, men ved å følge med på fettprosent og muskelmasse, kan man se årsaken til det. Muskelmassen inkluderer skjelettmuskulatur, glatt muskulatur, samt vanninnholdet.

 

Segmentanalyse

Muskelmasse: dette forteller deg hvordan muskelmassen din er fordelt; høyre arm, venstre arm, høyre ben, venstre ben og trunkus. 0 betyr normalstatus. Alt på pluss betyr over normalen, og alt på minussiden betyr under normalen.
Max score: +5
Min. score: -5

I tillegg vises fordelingen av muskelmassen i kg for hvert enkelt segment.

Fettmasse: dette forteller deg hvordan fettmassen din er fordelt; høyre arm, venstre arm, høyre ben, venstre ben og trunkus. 0 betyr normalstatus. Alt på pluss-siden betyr verdier over normalen, og alt på minus-siden betyr verdier under normalen.
Max score: +5
Min. score: -5

I tillegg vises fordelingen av fettmassen i både % og kg for hvert enkelt segment.

 

Muskelmasse-balanse

Balansen mellom høyre og venstre arm og ben blir sammenlignet og vist på en illustrativ måte. Store avvik kan være en indikasjon på abnormal kroppsfunksjon.

 

Fysisk rate

Dette resultatet ser på forholdet mellom din fettprosent og muskelmasse. Etter hvert som man blir mer aktiv og fettprosent reduseres, vil også din fysiske rate endre seg. Så selv om selveste kroppsvekten ikke endrer seg, vil man kunne se en endring i dette skjemaet, hvor man beveger seg mot en mer friskere profil.

Hver enkelt bør sette seg et mål om hvor i dette skjemaet man ønsker å være, og ut ifra dette sette opp et treningsprogram og diet for å imøtekomme dette målet.

 

Benmasse

Målingene av benmasse er ikke en reel vekt av selveste knoklene, men innhold av mineraler inne i knoklene. Disse målingene varierer, men skal ligge mellom 2-4 kg. Dersom målingene er meget lave, betyr ikke dette osteoporose, men at det kan være en indikasjon for dette. Henvis gjerne videre til fastlege.

 

Hva er Basal Metabolic Rate (BMR)?

Dette er vårt hvilestoffskifte. Selv om forbruket av energi øker jo mer aktive vi er, så er det mange prosesser i kroppen som trenger energi også når vi hviler. Hvilestoffskiftet er et navn på forbrenningen av energi som skjer i kroppen vår når vi hviler. Denne type energi blir kun brukt for opprettholdelse av normalfunksjon av de vitale organer; hjerte, lunger, hjerne og resten av nervesystemet, lever, nyrer, kjønnsorganer, muskler og hud. Når vi hviler må vi puste, hjertet slår, nyrer og lever skal fungere normalt og kroppstemperaturen må holde seg rundt 37 grader. Du forbrenner kalorier når du sover!

BMR reduseres med alder, samt ved tap av muskelmasse. Økning i muskelmasse betyr også økning i BMR. Sykdom, nylig inntak av mat og drikke, temperatur og stress er faktorer, som også kan være med å påvirke en BMR.

 

Total kroppsvann

Mellom 45 % og 70 % av kroppsvekten består av vann. Vanninnholdet varierer bl.a. med andelen fettvev, kjønn og med alder. Det relative vanninnholdet avtar med alderen og stiger med mengde fettvev.
Menn har som regel mer vann i kroppen enn kvinner. Forskjellen mellom kjønnene skyldes at fettvev inneholder mindre vann enn muskelvev. Vannet er fordelt med ca. 55 % i cellene, 7,5 % i blodet og 37,5 % i vevsvæsken. Denne fordelingen fastholdes med stor presisjon av forskjellige regulerende mekanismer. Det totale kroppsvannet varierer gjennom hele døgnet. Man har en tendens til å dehydreres etter en lang natt, andre ting som kan være med å påvirke vannmengden er bl.a. større måltid, alkohol, menstruasjon, sykdom, trening, og bading.

En voksen mann på 70 kg vil ha et totalt væskevolum på 42 liter. Av dette er 28 liter intracellulærvæske (ICV) og 14 liter ekstracellulærvæske (ECV). Av ECV er 2,8 liter plasmavann og 11,2 liter interstitiell væske, dvs. væske som omgir cellene.

Gunstige målinger for kvinner: 45-60%
Gunstige målinger for menn: 55-65%
Vannet i kroppen

 

ECW – Ekstracellulærvæske

Ekstracellulærvæsken er det væskevolum som befinner seg utenfor kroppens celler. Det totale væskevolum hos en voksen mann er ca. 42 liter. Av dette utgjør ECV 14 liter og væsken inne i cellene (intracellulærvæsken, ICV) 28 liter. ECV fordeler seg med 2,8 liter i blodårene, som plasmavann, og 11,2 liter utenfor blodårene, som interstitiell væske. Det vil si at ca. 80 % av ekstracellulærvæsken er interstitiell. ECV har omtrent samme saltinnhold som i havet, hvor livet engang oppstod. Våre celler har altså et havlignende omgivelsesmiljø, med bestemte konsentrasjoner av natriumioner (Na+) og klorioner (Cl-), som man også får når koksalt oppløses i vann. Andre ioner i ECV, med lavere konsentrasjon, er bl.a. kaliumioner (K+) og bikarbonationer (HCO3-). For at cellene skal kunne fungere normalt, og for at et normalt blodtrykk skal kunne opprettholdes, må volum og sammensetning av ECV være nøye regulert. Denne reguleringen omfatter også ekstracellulærvæskens osmolaritet for bl.a. å hindre svelling eller skrumping av kroppens celler. Opprettholdelse av organismens væskebalanse er av vesentlig betydning for reguleringen av ekstracellulærvæskens osmolaritet.

 

ICW – Intracellulærvæske

Intracellulærvæske er den delen av menneskets totale væskevolum som befinner seg inne i kroppens celler. En mann som veier 70 kg, vil ha ca. 23 liter ICV. Hos en ung mann utgjør ICV ca. 70% av kroppens totale væskevolum, mens ekstracellulærvæsken (ECV) utgjør ca. 30 %. Mengden ECV, og det totale vanninnholdet i kroppen, vil avta med økende alder.

VANNET I KROPPEN

Utveksling av vann
Utvekslingen av vann (og andre stoffer) mellom blodet og cellene skjer via vevsvæsken, som finnes i det løse bindevevet som fyller ut mellomrom i vev og organer. Bindevevet består av en geléaktig grunnsubstans i et nettverk av kollagene og elastiske fibrer. Grunnsubstansen er bygd opp av store molekyler (hovedsakelig karbohydrater i form av glykosaminoglykaner), og vevsvæsken befinner seg i talløse, fine kanaler som snor seg som i en labyrint gjennom grunnsubstansen. Vevet er normalt elastisk og spent, og en fordypning som dannes ved et trykk med en finger, glattes med en gang ut igjen. Hvis det imidlertid tilføres mer væske enn hva grunnsubstansen kan romme, dannes det frie vannansamlinger, og vevet får en deigaktig konsistens, som er karakteristisk for ødematøst vev. Det viser seg ved at press av en finger etterlater en fordypning som blir
stående i flere sekunder

Fordelingen av vann mellom blodet og vevsvæsken
Fordelingen av vann mellom blodet og vevsvæsken er betinget av en vekselvirkning mellom to motsattrettede krefter, og ødem er en følge av at denne vekselvirkningen forstyrres. Den ene kraften er blodets trykk, som har en tendens til å presse væske ut gjennom kapillarenes tynne vegger til vevsvæsken. Den andre kraften skyldes de store proteinmolekylene som finnes i blodet. De oppløste saltene i blodet kan vandre fritt ut og inn gjennom kapillarveggene, og de fordeler seg derfor jevnt i blodet og vevsvæsken, men proteinmolekylene er vanligvis for store til å passere. Derfor er konsentrasjonen av oppløste partikler større i blodet enn i vevsvæsken, og det medfører at vannmolekyler i vevsvæsken får en tendens til å vandre inn i blodet – fra den svake til den sterke konsentrasjonen av oppløste partikler (se osmose). Om vannet beveger seg den ene eller andre veien, avhenger av forholdet mellom de to kreftene. Når blodet fra de små arteriene kommer ut i kapillarnettet, er dets trykk ennå så stort at det presses væske (og oppløste stoffer) ut i vevsvæsken, men før blodet forlater kapillarnettet, er trykket falt så mye at den motsattrettede kraften tar overhånd, slik at blodet nå opptar vann (og oppløste stoffer) fra vevsvæsken. Det er denne mekanismen som muliggjør den stadige utvekslingen av oksygen, næringsstoffer og avfallsstoffer mellom blodet og cellene.

Ødem
Sykelig økning av mengden med vevsvæske eller av de normalt små væskemengdene som finnes i kroppens hulrom.

Lokale ødemer
Lokale ødemer skyldes som oftest at trykket i kapillarnettet er forhøyet. Årsaken kan være blodpropper som hemmer avløpet gjennom venene, slik at blodet hopes opp i kapillarene. Også hovne føtter og ankler hos mennesker som har stillestående arbeid, skyldes nedsatt blodomløp. Blodet i venene i bena skal føres opp til hjertet mot tyngdekraften, og det kan bare skje ved at musklene i bena blir brukt slik at de pumper blodet oppover ved at de øver skiftende trykk mot blodkarene (veneklaffene sørger for at blodstrømmen går den riktige veien). Ved betennelsestilstander og allergiske reaksjoner oppstår ødem på grunn av økt blodtilstrømming til området, og fordi kapillarveggene er mer gjennomtrengelige enn normalt. En mer sjelden årsak til lokalt ødem er sviktende lymfedrenering. Normalt blir overskytende vevsvæske suget opp i lymfekarene, som fører væsken tilbake til blodet. Sammen med lymfen fjernes også de små proteinmengdene som siver ut av blodet i begynnelsen av kapillarnettet. Proteinet kan på grunn av trykkforholdene ikke suges opp igjen i kapillarene, men det opptas lett i lymfekarene og når via denne veien tilbake til kretsløpet. Blir imidlertid lymfekarene i et vevsområde ødelagt eller blokkert, får vevsvæsken etter hvert høyere proteinkonsentrasjon. Det utvikles ødem, bl.a. fordi osmotiske krefter gjør at vevsvæsken «holder på vann». F.eks. kommer det hos kvinner som ved brystkreftoperasjon har fått fjernet lymfeknutene i armhulen, ødem av armen i noen måneder, til det er dannet nye lymfekar.

Generell ødemtendens
Generell ødemtendens (hydrops, vannhevelse, «vatersott») sees ved sykdommer hvor proteinkonsentrasjonen i blodet er nedsatt, samt ved hjerteinsuffisiens (hjertesvikt). Nedsatt konsentrasjon av protein i blodet kan skyldes underernæring, noe som fører til såkalt hungerødem. Dette er vanlig i verdens fattigste land. Fordi blodets proteiner nesten utelukkende dannes i leveren, er også visse leverlidelser fulgt av nedsatt proteininnhold i blodet og ødemtendens. Endelig kan nedsatt proteinkonsentrasjon i blodet og ødemutvikling skyldes tap av protein med urinen (ved nyrelidelser), med avføringen (ved tarmlidelser) og med sårvæske ved utbredte forbrenninger.

Krefter som gir opphopning av væske i vevene, kan også føre til væskeansamling i kroppens lukkede hulrom, som f.eks. i bukhulen (ascites). Væske som av trykkforholdene er presset ut av blodåresystemet, kalles transsudat.

Behandling
Eventuell behandling av ødem må rette seg etter årsaken, f.eks. proteintilskudd ved underernæring, tarmlidelser og brannskader, saltrestriksjon og vanndrivende medikamenter ved hjertesvikt.

Tanita logo

TANITA MC 180 MA
Multifrekvent teknologi
Medisinsk godkjent

Selve analysen tar
kun 18 sekunder!